Denne helga har jeg ligget på Orrhaneleiken 2 netter. Første kvelden, sammen med en kamerat og andre kvelden skulle tilbringes med min datter og en venninne av henne - begge 15 år gamle. Venninnen er svært naturinteressert, hun sover bla. ute hele året. Ja, det er ikke tull - hun har fast seng på verandaen hjemme, nær skogen, der hun bor. På leik hadde hun imidlertid ikke vært, og jeg gledet meg til å vise henne Orrhaneleik. Min datter har vært med meg siden hun var liten, og kjenner vegen inn til leiken godt. De skulle derfor komme etter på dag 2. Jeg hadde som sedvanlig lovt bort kveldsspill som jeg syntes er like herlig som morgenspillet. Jentene kom i god tid og var inne ved myra kl. 1630. Inn i den lystette kamuflasjen - doghouse med kamonetting i tillegg - så var det klart for kveldspill. To orrhaner suser over myra i siluett, og klokka har blitt 21... Da knaker det i skogen på andre siden av myra. To naturfotografer skal på leik - kveldspillet er ødelagt. De begynner med reisverk så høyt at det er mulig å stå innendørs, en tynn presenning slenges over, og kamuflasjenetting henges opp i front. De sitter med ansiktet mot vest. SÅ er det tid for Øl og røyk, det hører jo med, man har da tross alt gått langt til skogs. Kveldspillet er ødelagt, dessverre. Morraspillet begynner og alt går bra - helt til sola endelig bryter horisonten, nå skal det bli litt fart på lukkertider og gode bilder, da er det slutt. I palasset på andre siden står solen på bakfra, det skaper en ypperlig silhuett og enhver bevegelse der inne avsløres umiddelbart - det ser nesten ut som at naturfotografene danser jenka. Flott! Store telelinser, grove stativ med wimberlyhoder skulle tilsi en annen oppførsel. De skjønner sikkert fortsatt ikke hvorfor fuglene fløy så fort sola sto opp, men det gjør jeg. Vel for de naturintersserte jentene ble det en glitrende oppvisning i hvordan man ikke gjør det. - Sett i lys av Jan-Eilert Pedersens innlegg/spørmål om tiurleik til salgs, syntes jeg dette var en ypperlig illustrasjon på hva man muligens må forvente seg på solgte leiker, dessverre. Se hans debattinvitasjon her:
http://villmarkshistorier.blogspot.com/2010/05/tiurleik-til-salgs.html Slik ser en kamuflasje ut med sola i ryggen.
Du kan ikke klø deg på nesa en gang uten å bli avslørt.
Ned i venstre hjørne, pilsboksene fra i går...
Naturfotografene i full gang med bygging av kamuflasje
midt i kveldspilltida kl 2230.
Ille for for fuglene - synd for unga.
-----------------------------------------------------
At de kommer inn på spillet på kvelden og ødelegger kveldspillet er selvsagt synd for deg og de forventningsfulle barna. Imidlertid må man vel regne med dette spesielt på orrleik. Det er svært få som er i kamuflasjen klokka 1630.
SvarSlettAt de derfor kom inn seint på kveld og begynte å rigge seg til syns jeg er tilgivelig på orrleik. Men at de ikke etablerer en skikkelig kamuflasje er derimot dårlig. Spesielt nå som kamuflasjetelta har blitt så rimelige. Jeg håper du sa det til dem på morran. Kanskje de kjøper telt til neste år.
Jeg har fått minst 3 stk til å kjøpe seg kamuflasjetelt i år og jeg fortsetter ambasadørjobben....
Håper barna ikke mistet helt interessen og blir med en annen gang. Det er svært viktig del av å skape friluftsinteresse å dra på orrleik...
Barna mistet ikke interessen. Jeg syntes dette er en helt nødvendig del av barneoppdragelsen :-) og kvalifiserer til fritak fra skolen.
SvarSlettJeg har vel en og annen gang kommet litt seint inn på orreleiken selv også, men har nok i de fleste tilfelle alltid vært i kamuflasjen til kvelsdspillet starter.Men aldri til kl. 1630 :-) Har et par ganger blitt overrasket av tidlig kveldspill. Rundt kl 21. Da er det bare å sitte stille, og se på. Ellers er jeg jo klar over at litt uro på orreleik på kvelden har langt mindre eller ingen innvirkning på morraspillet. Det er liksom bare noe med respekten for det hele. Men det er nå meg :-) Takk for kommentar:-)
Synes du forteller din opplevelse på en bra måte. Ser vel ingen grunn til å kommentere bildene her, det er vel mest ren dokumentasjon.
SvarSlettEllers kan jeg ikke unngå å dra visse paralleller til biler, lommebøker og Oslos finere strøk når du skriver om digre teleobjektiv og annet dyrt utstyr. Det er jo ikke helt sjelden man kan se (eller lese om) menn i dyre, eksotiske sportsbiler som åpenbart ikke kan håndtere redskapen slik den kan kjøres. Stor lommebok er ikke synonymt med dyktig sjåfør. Slik er det i fotoverdenen også. Finnes ganske mange som bare skal ha det råeste utstyret for å vise seg fram, uten egentlig å kunne bruke det på skikkelig måte. Og får slike typer det for seg at orrfuglleik eller annet er tingen å prøve seg på, kan det fort gå slik du beskriver.
Man kan dessverre ikke gardere seg mot idioter her i verden, uansett hvilken sammenheng man snakker om. :-)